Naturens grenser og vårt økonomiske fotavtrykk
Vi mennesker har alltid vært en del av naturen. Men i dag lever mange av oss som om vi står utenfor den – som om naturen er en ressursbank og søppeldunk, ikke et levende system vi selv er vevd inn i.
Resultatet ser vi i dag: Naturmangfoldet reduseres i alarmerende tempo, jord forringes, vannressurser tømmes og klimaet destabiliseres.
-The evolution of the planetary boundaries framework
Kilde: Azote for Stockholm Resilience Centre, Stockholm University. Based on Richardson et al. 2023, Steffen et al. 2015, and Rockström et al. 2009
Den økonomiske modellen vi er vant med gjennom 100 år, har gitt oss økonomisk vekst og gode levekår, men har også ført til rovdrift på jordas ressurser.
De globale utslippene av karbondioksid (CO2) fra fossil energi og industri var i 2024 vanvittige 37,4 milliarder tonn, ifølge en prognose fra Global Carbon Project. Siden 1960 har de globale CO2-utslippene økt hvert tiår, men i skiftende tempo.
En viktig påminnelse: Alle økonomiske aktiviteter krever energiforbrenning i en eller annen form og fører til klimagassutslipp!
- Kullsektoren står for 41 prosent
- Olje står for 33 prosent
- Gass for 22 prosent
- Sementproduksjon for 4 prosent
Sier Al Gore så treffende i boka hans om klimafakta.
Men dette er ikke én enkelt nærings feil. Det er summen av hvordan vi har organisert økonomi, produksjon og forbruk – og hvordan næringer siden den første industrielle revolusjon har lagt beslag på naturens ressurser, og ofte uten naturens tålegrenser.
Summen av ulike næringer legger press på planetens tålegrenser
Vi snakker ofte om klimaendringer, men det er bare én av flere planetære grenser – naturens tåleevne – som nå er under alvorlig press. Biologisk mangfold, ferskvannstilgang, arealbruk og forurensning er noen av de andre grensene vi nå er i ferd med å overskride.
Aktiviteter og næringer som legger størst press på naturen inkluderer:
🔶Jordbruk og husdyrhold beslaglegger store arealer, driver avskoging og forringer jordsmonn og vannkvalitet. Våre husdyr utgjør hele 60 % av pattedyrbiomassen, mens kun 4 % er nå ville dyr.
🔶Skogbruk og utvinning av mineraler endrer landskap og ødelegger økosystemer, også i Norge.
🔶Fiske og havbruk påvirker marine økosystemer og presser arter mot kollaps. Overfiske, bunndragning og oppdrettsforurensning er noen av de mest alvorlige utfordringene.
🔶Bygg, infrastruktur og vareflyt beslaglegger arealer, fragmenterer natur, forsegler jord og bidrar til utslipp og avrenning.
🔶Handel og service påvirker ressursbruk gjennom innkjøp, emballasje, transport og forbruksmønstre. Hver vare og tjeneste har et fotavtrykk på naturen – lokalt og globalt.
🔶Masseturisme og rekreasjon sliter sårbare områder, fører til forsøpling og forstyrrelse av dyreliv, og krever ofte utbygging av vei, vann og avløp.
Alle disse aktivitetene bidrar til verdiskaping – men måten vi driver dem på i dag, er ikke forenlig med et bærekraftig livsgrunnlag for kommende generasjoner.
Tenk litt på dette: på bare noen få generasjoner har vi forandret jordoverflaten, atmosfæren og havet i et tempo naturen aldri har opplevd før. Vi er én art blant kanskje ti millioner – og likevel legger vi beslag på det meste av jordas areal og ressurser. Menneskers samlede kroppsvekt utgjør nå 36 % av all biomasse hos pattedyr.
Hvorfor ser vi ikke konsekvensene?
Hvordan har vi kommet dit at dette skjer i så stort omfang – uten at vi stopper opp? Ett svar ligger i vår mentale frakobling fra naturen.
Vi har bygd byer, teknologi og globale systemer som gjør at mange aldri ser hvor ressursene kommer fra – eller hvor avfallet havner. Vi ser ikke lenger skogen som blir borte for plantasjer med soya eller omfanget av gruvedrift i en evig søken etter ettertraktede jordmetaller. Vi kjenner ikke havets smerte når det tømmes for fisk og fylles med plast. Men vi er mange som nå begynner å både se og merke konsekvensene som bobler til overflaten.
Naturen har blitt gjort usynlig for folk flest – og dermed også de økologiske konsekvensene av våre handlinger. Virkningene dukker gjerne opp etter at skaden allerede har skjedd.
Noe som er forunderlig med det hele er at vi vet at opprydning gjerne er mer kostbart en forebygging.
Rotårsaken: Naturens verdi er fortsatt ikke synlig i dagens økonomi
Dagens økonomiske systemer måler fortsatt suksess i vekst og volum – ikke i bevaring av livsgrunnlag. Naturens verdi finnes sjelden i budsjetter, investeringer eller strategier. Dermed blir det nærmest “gratis” å forbruke natur, mens det ofte oppleves som “dyrt” å ta vare på den.
Men bildet er i ferd med å endre seg. Med nye krav i regnskapsloven og utviklingen av bærekraftsrapportering, må virksomheter i økende grad synliggjøre hvordan deres aktivitet påvirker miljø, klima, økonomi og sosiale forhold. Rapporteringen omfatter i første omgang store foretak, men fordi de må dokumentere hele verdikjeden, vil også små og mellomstore bedrifter bli berørt.
Dette betyr at naturens verdi gradvis trekkes inn i økonomiske beslutninger. For mange virksomheter vil dette være en ny øvelse – men også en mulighet til å bygge konkurransekraft ved å ligge i forkant.
Hva kan vi gjøre?
Det første steget er å anerkjenne sammenhengen mellom økonomi, næringsliv og natur – og se at alle næringer har ansvar, men også muligheter.
Her er noen veier fremover:
🌱 Reparere relasjonen til naturen – det handler om mer enn tall og rapporter. Vi må gjenvinne forståelsen av at naturen ikke er “der ute”, men selve livsgrunnlaget for både samfunn og næringsliv.
♻️ Skifte til mer sirkulære og regenerative forretningsmodeller – bruke ressurser smartere, redusere svinn, ta vare på materialer lengst mulig og gjenopprette det vi har forringet.
📊 Nye krav til rapportering – med de nye reglene i regnskapsloven (§§ 1-2a og 2-3) innføres bærekraftsrapportering trinnvis. Dette gjelder i første omgang store foretak, børsnoterte små og mellomstore foretak, samt finansforetak. Men: fordi selskapene må rapportere på hele verdikjeden, vil også mindre virksomheter måtte levere informasjon. Så, selv om du ikke er direkte rapporteringspliktig, vil du kunne oppleve at større selskaper og finansinstitusjoner etterspør denne informasjonen fra deg – både om leverandørkjeder, innkjøp og tjenester.
🌍 Gjør naturens verdi synlig i beslutninger – vurder investeringer, innkjøp og drift ikke bare ut fra økonomi, men også i lys av effekten på natur, klima og mennesker – samfunnsansvar i praksis.
🧡 Naturen som medspiller, ikke motstander
Dette handler ikke om å stoppe all verdiskaping – det handler om å endre hvordan vi skaper verdi. Når vi gjenoppretter forbindelsen til naturen og forstår hvordan vi påvirker den, åpner det seg nye løsninger som er bedre både for økonomien og økosystemene.
Naturens tålegrenser er ikke grenser for vekst, men rammer for liv. Hvis vi lærer å jobbe innenfor dem, kan vi skape et samfunn som blomstrer – i balanse med alt liv vi deler kloden med.
Tusen takk for at du leste helt hit. Jeg håper dette ga deg motivasjon til å reflektere over hvordan akkurat din virksomhet kan bidra til en mer bærekraftig fremtid – for både dagens og kommende generasjoner.
Her får du en invitasjon til refleksjon:
Tenk over følgende tre spørsmål:
- Ressurser og avfall: Hvilke naturressurser er virksomheten din mest avhengig av, og hvor oppstår mest avfall eller belastning?
- Verdikjede: Hvem i leverandørkjeden påvirker naturen mest, og hvordan kan du samarbeide for å redusere fotavtrykket?
- Muligheter: Hvilke konkrete tiltak kan du gjøre allerede nå for å bruke ressurser smartere, redusere svinn eller synliggjøre naturverdien i beslutninger?
💡 Bruk disse spørsmålene som et utgangspunkt for å vurdere små og konkrete endringer som gjør bedriften mer bærekraftig – og som samtidig kan gi økonomiske og strategiske fordeler.
Lykke til!
Vennlig hilsen
Cathrine 💚
Anbefalte kilder og lesestoff:
- Verden på vippepunktet, Dag O. Hessen, 2020 og ENERGI OG KLIMA
- Finansdepartementet: Bærekraftsrapportering (regjeringen.no).
- The planetary boundaries
