🌊 Dyphavet – vår ukjente arv og blindveien vi må unngå

Hva om vi heller går fra bruk og kast – til bruk og tenk?

Har du hørt om de løse steinene på havets bunn, de som ligger der som sovende skatter på flere tusen meters dyp? De kalles mangan-noduler, og ser ut som poteter. Ikke særlig spektakulære ved første øyekast – men de har brukt millioner av år på å vokse seg bare noen få centimeter store. Lag for lag har sjøvannet avsatt metaller som kobolt, nikkel og mangan på overflaten. Nodulene fungerer som hjem for mikroorganismer – og noen av disse livsformene kan til og med produsere oksygen. I mørket. På havets bunn.

Men nå står disse økosystemene i fare. Ikke på grunn av naturens luner, men på grunn av oss mennesker – vår hunger etter metaller til den grønne omstillingen. Japan har varslet at de vil starte testutvinning av sjeldne jordarter fra dyphavsleire allerede neste år. Norge har nylig vedtatt å åpne for gruvedrift på havbunnen. Flere aktører står klare. Spørsmålet er: Har vi egentlig råd til dette – i et klimaperspektiv, og i et økologisk perspektiv?

Livet i mørket – mer sårbart enn vi aner

I dyphavet finnes det liv vi ennå ikke visste eksisterte. Forskere har funnet ormer, snegler og larver under steiner på 2500 meters dyp – i områder vi trodde var tomme. Nodulene og de hydrotermale ventilene huser unike livsformer som bare finnes der. Når maskiner skraper havbunnen ren, ødelegges ikke bare metallsamlinger – vi mister hele økosystemer. Oksygenproduserende bakterier forsvinner, og sedimenter som virvles opp kan sveve i vannmassene og skade korallrev, gyteplasser og fisk langt unna selve inngrepsområdet.

Og hvem vet hva vi ødelegger? Kunnskapshullene er fortsatt enorme. Dyphavet er fortsatt mer ukjent enn månen.

Hvem eier egentlig havbunnen?

Dyphavet regnes som menneskehetens felles arv. Det betyr at ingen enkelt nasjon har rett til å forsyne seg som de vil. FNs havrettskonvensjon (UNCLOS) fastslår at internasjonale havområder skal komme hele verden til gode. Likevel er det nå en kamp om kontroll, utvinning og markedsandeler – drevet frem av ønsket om å skaffe seg tilgang til såkalte "kritiske råmaterialer" for det grønne skiftet.

Er det virkelig verdt å ofre det ukjente livet i dyphavet – for metaller vi allerede har i kretsløpet?

Nei – vi må heller begynne å tenke sirkulært.

Norge er bare 2 % sirkulær – til tross for at vi er mestre i avfallshåndtering. Det finnes nemlig en vei videre som både tar vare på naturen og sikrer overgangen til fornybar energi.

Her er tre gode grunner til hvorfor vi må satse helhetlig på en sirkulær økonomi i stedet for å grave oss dypere inn i økologisk gjeld:

1. Vi har allerede utvunnet nok – det handler om å bruke ressursene smartere

I dag finnes store mengder metaller og verdifulle materialer allerede i omløp – men altfor lite blir gjenvunnet. Det meste av de sjeldne jordartsmetallene gjenvinnes faktisk ikke. Globalt er tallet under én prosent.

I bygg og anlegg ser vi at komponenter som kabelstiger, sikringsskap og lysarmaturer ofte kastes, selv om mye kunne vært gjenbrukt eller materialgjenvunnet. Mye havner på i restavfall og på deponi. Knappe ressurser som gull, sølv, palladium og sjeldne jordartsmetaller går tapt. Også i forbrukerelektronikk, kabler og elbilbatterier ligger det store mengder metaller som kunne fått nytt liv. Dette er ikke bare et miljøproblem, men også et økonomisk tap. Prosjekter i regi av blant andre RENAS – støttet av ENOVA – viser at løsninger finnes, men systemene må rigges bedre for gjenbruk og sirkularitet.

Å hente opp nye ressurser fra havbunnen, når vi lar de vi allerede har gå til spille på land, gir like lite mening som å tappe et vannmagasin uten å ha bygget røranlegget som skal frakte vannet dit det trengs.

2. Teknologiutviklingen endrer behovet for nye ressurser

Det grønne skiftet utvikler seg raskt – og teknologien med det. Mange nye batterier, som litium-jern-fosfat-batterier, trenger ikke kobolt, og deres markedsandel er i sterk vekst. Innen 2030 kan over halvparten av verdens batterier være koboltfrie. Det svekker argumentet for å hente nettopp kobolt og sjeldne metaller fra dyphavet.

Samtidig utvikles det avansert teknologi for å hente ut metaller fra gamle produkter, byggeavfall og brukt elektronikk. I stedet for å investere milliarder i risikofylt dyphavsgruvedrift, bør vi satse på «urban mining» – altså å hente ut verdier fra det vi allerede har produsert.

Fremtidens råvarer ligger ikke i havbunnen – de finnes allerede i skuffer, containere, rivningsprosjekter og gamle deponier.

3. En sirkulær økonomi gir nye jobber og tryggere verdikjeder

Sirkulære forretningsmodeller gir ikke bare miljøgevinster – de skaper også økonomisk og sosial verdi. Reparasjon, gjenvinning, ombruk og delingstjenester gir grunnlag for nye arbeidsplasser over hele landet, både i byer og distrikter.

For bedrifter gir dette muligheter til å bli mindre avhengig av ustabile og miljøbelastende forsyningskjeder. Lokale ressurser kan utnyttes bedre – og konkurransekraften styrkes.

En sirkulær økonomi handler om å bruke det vi har på nytt, om og om igjen – og samtidig ta vare på naturen og fremtidige generasjoner.

Så hva velger du?

Skal vi fortsette å grave oss dypere ned i gamle vaner, og åpne sårbare økosystemer for storskala industri før vi forstår hva vi risikerer å miste? Eller skal vi bruke muligheten vi har nå til å tenke nytt – og helhetlig?

Dyphavsgruvedrift fremstår som en fristende snarvei til metaller for grønn teknologi. Men det er i realiteten en blindvei, en kortsiktig løsning som risikerer å påføre oss langsiktig skade.

Sirkulær økonomi er kanskje ikke den enkleste veien, men den tar bedre hensyn til både klima, natur og fremtidige generasjoner.

Vi trenger en omstilling – men vi trenger ikke å ødelegge mer natur for å få det til. La oss utvikle, ikke utvinne. Norge er faktisk bare 2 % sirkulær og potensialet til å øke gjenvinningsgraden er enorm. Les et tidligere blogginnlegg om flere sirkulære muligheter her. 

Vil du lære mer om hvordan din virksomhet kan ta steget mot en mer sirkulær og mer ansvarlig forretningsmodell? Følg bloggen videre – og del gjerne dine tanker og refleksjoner meg på epost: post@biebærekraft.no.

Framtiden formes av valgene vi tar i dag!

Møt dagen med dette perspektivskifte

I møte med alt som haster, kan det være godt å minne seg selv på dette:

1. Naturen er en gave, ikke en utømmelig ressurs.
2. Ombruk og gjenbruk handler om respekt – for materialer, mennesker og kommende generasjoner.
3. Lykken ligger i å skape noe med mening – ikke å produsere mer av det unyttige.

Trenger du tips og ideer til hvordan du kan komme i gang i din bedrift? Da kan du gjerne ta kontakt for en uforpliktende prat!

• Her kan du enkelt avtale tid med meg:)

Beste og sirkulære hilsen fra

Cathrine🌿

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram for tips & muligheter for bedriftens sirkulære framtid!

PS: Klikk her om du vil lese et ekstra notat om tema!

Aktuelle kilder: 

• snl.no/manganknoller 
• Manganknoller på norsk 
• WWF.no
• Oceanographicmagazine.com
• RENAS - ønsker strengere gjenvinningskrav
• RENAS - EE-avfall og ombruksprosjekt i byggebransjen

Har du mulighet å gi noen minutter av din dyrebare tid?

Jeg vil gjerne lære mer om hva du tenker: Jeg har laget et kort skjema med tre spørsmål. Jeg setter utrolig pris på få klarhet i hva dere strever med i bedriften. Her er en lenke til skjema.