Tilbake

Hvordan noen få mus nesten veltet et helt økosystem 🐭

Nyheter·Cathrine Bie·01/10-2025· 7 minutter

En historie om mus, natur og håp 🌱

I dag har jeg lyst til å dele en historie som traff meg rett i hjertet. En historie jeg tilfeldig kom over på YouTube, og som fikk meg til å kjenne på hele følelsesregisteret. Fra fortvilelse til håp. Den minner oss på hvor skjør naturen er, men også hvor utrolig evne den har til å lege seg selv hvis vi gir den sjansen.

Langt sør i Stillehavet, på Antipodes Islands utenfor New Zealand, utspilte det seg en naturdramatikk som kunne vært hentet fra et eventyr. Et skipshavari på slutten av 1800-tallet brakte med seg blindpassasjerer i form av mus. Små, tilsynelatende uskyldige skapninger som fant veien i land og begynte å formere seg på øya. Slik mus kan gjøre.

Det høres kanskje banalt ut. Men musene gjorde det mus alltid gjør. De spiste. Først frø og planter. Etter hvert også insekter, fugleegg og til og med levende fugleunger. På bare noen tiår hadde naturens finstemte balanse blitt totalt forstyrret.

Albatrosser, som hadde hekket trygt i tusener av år, fikk plutselig en ny fiende. Flere insektarter ble helt borte. Planter klarte ikke å formere seg fordi frøene ble spist opp. Til og med øyas klima ble endret når vegetasjonen forsvant. Alt dette på grunn av en håndfull smågnagere, som fikk lov til å formere seg fritt uten naturlige fiender.

Antipodes, en øy som aldri hadde hatt landlevende pattedyr, var plutselig på randen av økologisk kollaps.

Musens formeringskraft – nesten uten grenser

For å forstå omfanget kan vi se på musens reproduksjon. Ifølge Store norske leksikon kan en hunn produsere 5–10 kull i året under gode forhold. Hun er drektig i bare 19–21 dager, får 3–12 unger per kull (oftest 5–6), og avkommet kan være kjønnsmodent allerede etter 5 uker.

Med slike forutsetninger kan to mus teoretisk bli til flere hundre tusen på ett år. Særlig på en øy uten naturlige fiender. Det er naturens egen oppskrift på et økosystem ute av balanse. (Se faktaboksen om husmus nederst i innlegget.)

Når mennesker setter fotavtrykk

Historien om musene på Antipodes er egentlig en historie om oss. En viktig påminnelse om at vår aktivitet alltid setter spor.

→ Et havari og noen blindpassasjerer, og en hel øys økosystem var truet.

Vi gjør det samme i dag, bare i større skala. Vi bygger stadig ned natur for å få dekket vårt umettelige behov for enten materielle goder eller høye forbruk av mat. Vi driver intensivt jordbruk som presser ut arter. Vi fisker mer enn havet rekker å bygge opp igjen. Og vi lever som om jordas ressurser er uendelige.

Plasten er et godt eksempel på forbruk. Siden 1950 har plastforbruket økt eksponensielt. 

Visste du at plast i hovedsak lages av fossil olje?

Materialet har mange fordeler. Den er lett, sterk, billig og beskyttende. Men de samme egenskapene gjør plast til et mareritt når den havner i naturen. Havner kanskje i magen på et dyr eller blir til mikroplast. Materialet brytes aldri helt ned. Blir bare mindre og mindre. Så utrolig vanskelig å bli kvitt.

Dersom vi ønsker en verden fri for plastforurensning, i tråd med ambisjonene til FNs miljøforsamling, må vi gjennomføre langt strengere og globalt koordinerte tiltak, sa OECDs generalsekretær Mathias Cormann.

I 2019 ble det produsert plast tilsvarende vekten av 35 000 Eiffeltårn !!!

OECD anslår at mengden plastavfall kan nesten tredobles innen 2060, der halvparten havner på deponi og under en femtedel resirkuleres. To tredjedeler av dette vil være engangsprodukter som emballasje, tekstiler og billige varer.

Og tenk litt over dette:

Innen 2050 kan den totale mengden plast i havet overstige mengden fisk.

Dette er årsaken til at jeg brenner for prinsippene bak sirkulær økonomi. Vi må tenke og planlegge mer i retning av å

♻️redusere ~ ombruke ~ gjenvinne ♻️

Vi må begynne å se på ressurser som sirkulerende. Ikke som noe vi bruker opp.

Million Dollar Mouse – et vanvittig prosjekt

Tilbake til øya Antipodes. Da forskere og naturforvaltere bestemte seg for å redde øya, ble året 2016 starten på et krevende prosjekt: Million Dollar Mouse project. Helikoptre, lokkemat med gift og en krevende logistikkøvelse i et av verdens mest værharde områder. De satte systematisk i gang arbeidet med å utrydde alle mus på øya.

Allerede et år etter aksjonen fikk de oppleve det fantastiske resultatet: Naturen begynte å puste ut. Fuglekolonier vokste tilbake, parakitter, sniper og pingviner. Hekkeplassene yrte snart av nytt liv og fuglesang. Insekter kunne igjen formere seg, og plantene vokste fram. Øya kunne på nytt blomstre etter mange år ute av balanse. Forskere oppdaget til og med arter som de ikke visste var forsvunnet. Økosystemet, som hadde vært på randen av kollaps, viste sin forbløffende evne til å reparere seg selv. Bare vi gir den muligheten!

I mars 2018 ble prosjektet erklært en suksess. Musene på øye var utryddet.

Hva kan vi lære av denne historien?

Vi kan velge å se dette som en kuriositet fra en øy langt unna. Eller vi kan se det som et speil. For historien om musene minner oss om at naturen både er sårbar og robust. Den kan bryte sammen når balansen forstyrres, men den kan også bygge seg opp igjen, hvis vi bare gir den plass.

På mange måter oppfører vi mennesker oss som musene på Antipodes. Vi bruker opp jordas ressurser bit for bit, uten å ta hensyn til andre arter eller til de som kommer etter oss. Ifølge organisasjonen Global Footprint Network hadde vi trengt minst 3,6 jordkloder dersom alle levde som oss nordmenn. Det sier litt om dimensjonene på vårt forbruk.

Restaurering av økosystemer er både dyrt og tidkrevende. Forebygging er langt enklere og rimeligere. Vi må derfor planlegge klokere, høste mer forsiktig, og samarbeide på naturens premisser. Begynne å se naturens goder som knappe ressurser, ikke som gratis råvarer vi kan bruke uten grenser.

Dette gjelder både oss som enkeltpersoner, som samfunn og som bedrifter. Alle innkjøp vi gjør setter spor – vårt fotavtrykk.

Mange føler seg fanget i en økonomisk modell som ble bestemt lenge før vi ble født. Jeg kjenner på det selv. Vi skylder ofte på “slik gjør vi det alltid” eller sammenligner oss med naboen som nettopp kjøpte nytt. Men sannheten er at når vi blir mer bevisste på våre valg og behov, kan vi redusere mye av det unødvendige forbruket.

Vi har alle et verktøy som kan hjelpe oss: nysgjerrighet. Hvis vi tør å gå litt motstrøms og stille oss selv noen spørsmål, kan vi begynne å endre:

  • Hvordan kan jeg sette konkrete mål for å kutte innkjøp av engangsprodukter?
  • Trenger vi virkelig denne tingen?
  • Trenger vi å bruke plastemballasje på denne varen?
  • Hvordan kan jeg redusere det totale emballasjeforbruket?
  • Hvordan kan jeg samarbeide med leverandørene mine for å finne bedre løsninger?
  • Hvor mange arter mister leveområder fordi jeg etterspør denne varen?

Dette er selve kjernen i sirkulære prinsipper: å bruke ressursene smartere, om igjen. Så lenge som mulig.

Ønsker du å lære hvordan bedriften din kan jobbe for å redusere avfall og sløse mindre?

Jeg har laget et enkelt og gratis nettkurs til deg: 

Få mer info her...

✨Et frø av håp

Antipodes Islands viser oss at det aldri er for sent. Naturen trenger ikke en “quick fix” fra oss. Den trenger først og fremst at vi slutter å presse den.

Se for deg et bål som nesten har sluknet. Det ser ut som bare kull og aske. Men under overflaten gløder det fortsatt. Alt som trengs er at vi legger på riktig brensel og beskytter det mot vinden. Sånn kan flammen ta seg opp igjen. Naturen er utrolig bare vi tar hensyn og samarbeider med den.

Historien om musene minner oss på én ting: Vi mennesker kan være problemet. Men vi kan også være løsningen. Og håpet lever, så lenge vi lærer av våre tabber.

Tusen takk for at du leste hele historien, og håper du likte den 💚Del den gjerne med en venn 💚

Beste hilsen

fra Cathrine

Fakta om husmus

PS: Vil du dykke inn i kildene?

Neste Naturens grenser og vårt økonomiske fotavtrykk
Liker