Illustrasjonsbilde fra Stock photos

-Mange kan kanskje huske NRK-programmet Sløsesjokket (2021) og episode 3, som tok for seg møbelbransjen. Bilde illustrerer sløsingen vi gjør med møbler og ressurser.

La oss utforske noen statistikker

Et raskt nettsøk på hvor mye kontormøbler som kastes årlig i Norge, avdekker flere interessante artikler og nyhetssaker. Blant annet magasinet NæringsEiendom, hadde i 2021 en artikkel om dette tema. Her er noen tall fra nettsøk og som setter potensialet i perspektiv:

• Flere kilder hevder at det kastes rundt 140 000 tonn kontormøbler hvert år 
• Hvorav omtrent 37 000 tonn er fullt brukbare
• Dette tilsvarer en økonomisk verdi på minst 500 millioner kroner.
• Offentlige virksomheter står for over 20 prosent av alle kontormøbel-innkjøpene i Norge.

• KlimaOslo viser til at offentlige virksomheter kaster så mye som 7 000 tonn brukbare møbler årlig!

Så langt har jeg ikke funnet de konkrete rapportene som underbygger all statistikken, men omfanget av møbelsvinn er uansett betydelig. Men det kan også skape store muligheter!

En mer sirkulær møbelindustri kan skape viktige arbeidsplasser!

Ifølge magasinet NæringsEiendom finnes det spennende funn om verdiskaping og arbeidsplasser knyttet til en mer sirkulær møbelindustri. Selv om det ikke alltid er enkelt å finne opphavet til kildene på nett, er budskapet verdt å merke seg:

EU anslår at ombruksløsninger i møbelbransjen kan gi:

• Over 160 000 nye jobber

• Økonomisk vekst på 50,5 milliarder kroner

Hva betyr dette for Norge?

I dag sysselsetter møbelindustrien rundt 20 000 mennesker. Ifølge SINTEF kan en overgang til mer ombruk skape 2 500 nye arbeidsplasser – en økning på 10 %! Samtidig kan verdiskapingen øke med minst 1 milliard kroner i året.

Disse tallene viser ikke bare potensialet for vekst, men også hvor viktig det er å utvikle nye, sirkulære forretningsmodeller.

Er vi klare for en ny bransje i Norge?

Kanskje vi snart kan snakke om en egen ombruks- og gjenbruksbransje? Kanskje...??

Mulighetene er i alle fall store!

Smartere anskaffelser og sirkulær tankegang – en vinn-vinn!

Har du noen gang tenkt på at smartere anskaffelser, systematisk ombruk eller redesign kan redusere både klimaavtrykket og kostnadene?

Nylig besøkte jeg Froland kommune for å lære mer om hvordan de jobber med bærekraft og ombruk i offentlige anskaffelser. Mens mange kommuner fortsatt tenker «nytt og skinnende» hver gang et kontor eller en skole skal oppgraderes, har Froland valgt en annen vei.

Bærekraft er gitt sentralt fokusområde i Froland kommunes anskaffelsesstrategi og handlingsplan for 2024. Strategien slår fast at de skal forvalte ressursene sine på en måte som sikrer effektiv bruk av tid, tjenester av riktig kvalitet og kostnad, samt fokus på miljø og bærekraft.

De har satt ombruk/gjenbruk og ressursutnyttelse høyt på agendaen – ikke bare for å kutte kostnader, men også for å redusere klimaavtrykket sitt.

Men hvordan går man egentlig fram for å endre en innkjøpskultur som i mange tiår har vært basert på «kjøp nytt»? Hvilke barrierer møter en mindre kommune – og hvilke løsninger finnes?

Da Froland ungdomsskole skulle bygges ut, ønsket kommunen å finne ut hvordan eksisterende møbler, byggematerialer og inventar kunne brukes på nytt. For å lykkes med dette søkte de Klimasatsmidler fra Miljødirektoratet, og fikk innvilget støtte til et pilotprosjekt for systematisk gjenbruk.

Og det store spørsmålet: Sparte de penger? Ble klimagassutslippene redusert?

I denne artikkelen dykker jeg ned i erfaringene til Froland kommune, og se hvordan de jobber for å sikre at bærekraft ikke bare blir fine ord i en strategi, men en faktisk praksis i hverdagen.

Klikk her og les artikkelen om Froland kommune

Kilde til statistikk: Artikkel NæringsEiendom, Tirsdag 02. februar 2021