Penger ut vinduet:
Kan gjenbruk av møbler spare både miljø og lommebok?
Hvordan kan gjenbruk av møbler redusere klimaavtrykket og skape nye muligheter?
Klide: Stock photos.
Publisert: 24. mars 2025
-Mange kan kanskje huske NRK-programmet Sløsesjokket (2021) og episode 3, som tok for seg møbelbransjen. Bilde illustrerer sløsingen med møbler og ressurser.
For å sette potensialet i perspektiv. La oss først utforske noen statistikker
Et raskt nettsøk på hvor mye kontormøbler som kastes årlig i Norge, avdekker flere interessante artikler og nyhetssaker. Blant annet magasinet NæringsEiendom, hadde i 2021 en artikkel om dette tema. Her er noen tall fra nettsøk og som setter potensialet i perspektiv:
Flere kilder hevder at det kastes rundt 140 000 tonn kontormøbler hvert år
Hvorav omtrent 37 000 tonn er fullt brukbare
Dette tilsvarer en økonomisk verdi på minst 500 millioner kroner.
Offentlige virksomheter står for over 20 prosent av alle kontormøbel-innkjøpene i Norge.
KlimaOslo viser til at offentlige virksomheter kaster så mye som 7 000 tonn brukbare møbler årlig!
-Så langt har jeg ikke funnet de konkrete rapportene som underbygger all statistikken. Men jeg har vært involvert i prosjekter, og sett med egne øyne at omfanget av møbelsvinn er betydelig.
PS. Lenker til kilder nederst på siden.
Og det store spørsmålet: Kan gamle møbler få et nytt liv som trendy skatter, og samtidig redde planeten fra unødvendig svinn?
Smartere anskaffelser og sirkulær tankegang – en vinn-vinn! – Froland kommune tar grep
Har du noen gang tenkt på at smartere anskaffelser, systematisk ombruk eller redesign kan redusere både klimaavtrykket og kostnadene?
Nylig besøkte jeg Froland kommune for å lære mer om hvordan de jobber med bærekraft og ombruk i offentlige anskaffelser. Mens mange kommuner fortsatt tenker «nytt og skinnende» hver gang et kontor eller en skole skal oppgraderes, har Froland valgt en annen vei.
Bærekraft er gitt sentralt fokusområde i Froland kommunes anskaffelsesstrategi og handlingsplan for 2024. Strategien slår fast at de skal forvalte ressursene sine på en måte som sikrer effektiv bruk av tid, tjenester av riktig kvalitet og kostnad, samt fokus på miljø og bærekraft.
De har satt ombruk/gjenbruk og ressursutnyttelse høyt på agendaen – ikke bare for å kutte kostnader, men også for å redusere miljø - og klimaavtrykket sitt.
Men hvordan går man egentlig fram for å endre en innkjøpskultur som i mange tiår har vært basert på «kjøp nytt»? Hvilke barrierer møter en mindre kommune – og hvilke løsninger finnes?
Da Froland ungdomsskole skulle bygges ut, ønsket kommunen å finne ut hvordan eksisterende møbler, byggematerialer og inventar kunne brukes på nytt. For å lykkes med dette søkte de Klimasatsmidler fra Miljødirektoratet, og fikk innvilget støtte til et pilotprosjekt for systematisk gjenbruk.
Og vet du hva! Hele 89 % av møblementet i det nye tilbygget består nå av brukte møbler. Kommunen signaliserer dermed tydelig at nye innkjøp ikke alltid er den beste løsningen!
Senab Eikeland var eneste tilbyder av brukte møbler, og vant anbudet. (Lenke til egen artikkel lenger ned på siden)
I denne artikkelen dykker jeg ned i erfaringene til Froland kommune, og ser hvordan de jobber for å sikre at bærekraft ikke bare blir fine ord i en strategi, men en faktisk praksis i hverdagen.
Mindre forbruk og sirkulære anskaffelser – en ny hovedregel
Et viktig prinsipp Froland kommune jobber etter er at det mest miljøvennlige ofte er å la være å kjøpe nytt. Målet er å stille slike spørsmål hver gang et nytt innkjøpsbehov oppstår. Kan behovet dekkes på annen måte? Kan eksisterende møbler pusses opp, byttes mellom virksomheter eller sambrukes?
Prislappen har lenge vært den dominerende faktoren i anbudsprosesser i offentlig sektor. Normalen har tradisjonelt vært at det økonomiske hensynet har veid tyngst i vektingen. Fra januar 2024 trådte en ny hovedregel i kraft, som krever en vekting på minimum 30 prosent for bærekraft og miljø.
Dette har ført til at stadig flere kommuner har fokus på bærekraft, og vil du vil oftere se anbud som vektlegger miljø med over 30 prosent. For de som leverer varer og tjenester til det offentlige betyr det at de må justere strategiene sine for å fortsatt være konkurransedyktige. Samtidig gir det oppdragsgivere en ny utfordring: Å balansere pris med miljøhensyn på en måte som er både effektiv og rettferdig.
Denne endringen viser at bærekraft ikke lenger er "kjekt å vise fram", men en “nødvendighet” – et krav som påvirker beslutningsprosesser på alle nivåer.
Jobber du i bygg- og eiendomsnæringen? Vil du lære hvordan andre bedrifter og kommuner reduserer kostnader, kutter avfall og utslipp – og hvordan din bedrift kan gjøre det samme?
Bærekraftige grep og praksis
Jeg hadde gleden av å møte ansatte i Froland kommune, bl.a. Alise Slotta (ansvarlig for innkjøp) og Anne Gunn Taraldsen Mesel (enhetsleder for Bygg og eiendom), for å lære mer om deres erfaringer om hvordan de arbeider med tilrettelegging av sirkulærøkonomi og ombruk av møbler og materialer.
Kommunen delte raust fra sine erfaringer, og klimasatsprosjektet "Systematisk gjenbruk og klimavennlig bygg" var naturlig utgangspunkt for samtalen.
Kommunen har gjort et imponerende arbeid med å integrere sirkulære løsninger i byggeprosjektet sitt og generelt i kommunen. Jeg fikk også en omvisning på to lager systematisert for overskuddsmøbler og andre løsøre, samt kantinen i det nye tilbygget til skolen, som er vist i den korte videopresentasjonen i neste avsnitt.
Målet var å utvide skolen med en ny del og samtidig redusere klimaavtrykket ved å gjenbruke eksisterende ressurser, og bygge med lavutslippsmaterialer. For å få dette til ønsket de å kartlegge mulige klimatiltak tidlig i byggeprosessen.
3 viktige tiltak ble identifisert:
System for gjenbruk av møbler og inventar:
Kommunen manglet oversikt over eksisterende møbler og inventar, noe som fører til unødvendige utslipp. De ønsker å utrede hvordan driftssystem kan benyttes for å registrere og gjenbruke ressurser mer effektivt.
Ombruk av byggematerialer:
Kartlegging av potensialet for ombruk av dører, vinduer, servanter og fastmonterte møbler i byggeprosjektet, samt integrering i systemet nevnt over.
LCC- og LCA-vurdering:
De ønsker en analyse av livssykluskostnader (LCC) og livsløpsanalyser (LCA) for utvalgte bygningsdeler i den nye skoledelen. Formålet: Vise beslutningstakere hvordan miljøvennlige valg kan gi økonomiske fordeler.
Hva kan vi lære fra Froland og prosjektets resultater?
Froland kommunes prosjekt har vist at bærekraftige valg i byggeprosjekter og anskaffelser ikke nødvendigvis er dyrere. Det er fullt mulig å implementere sirkulærøkonomiske prinsipper i praksis – med gode resultater. Her er noen av de viktigste funnene fra prosjektet:
Miljøvennlige materialer er ikke dyrere
I det nye tilbygget på ungdomsskolen (ca. 3000 m²) ble det brukt mer miljøvennlige materialer. Klimaregnskap og effektmålinger viste at dette ikke økte kostnadene, så lenge det var god planlegging.
Stor klimagevinst
Prosjektet resulterte i en reduksjon på ~618800 kg CO₂-ekvivalenter.
89 % av møblementet var brukt
Hele 89 % av møblementet i tilbygget bestod av 389 brukte møbler. Kommunen signaliserer dermed tydelig at nye innkjøp ikke alltid er den beste løsningen.
Systematisk gjenbruk med egne lagre
Kommunen hadde i utgangspunktet ikke utfordringer med lagerplass, men manglet systemet, og opprettet to dedikerte gjenbrukslagre for møbler og materialer. De har etablert rutiner som gjør at ansatte alltid sjekker lagrene før nye innkjøp vurderes.
Bedre oversikt over kommunens beholdning
Prosjektet har gitt bedre kontroll over hvilke ressurser som er i bruk, hva som er tilgjengelig på lager, og hva som kan avhendes.
Kartleggingsverktøy forenklet prosessen
Verktøyet Loopfront og QR-koder ble brukt i kartleggingsprosessen for å forenkle arbeidet og gi en helhetlig oversikt over kommunens eiendeler. En dedikert prosjektmedarbeider med behov for språktrening fikk ansvar for å kartlegge alt løsøret og møblene i kommunens bygg. Siden prosessen var omfattende, valgte de å forenkle den ved å droppe QR-koding av alle enheter.
Økt bevissthet og holdningsendring
Den kanskje viktigste effekten av prosjektet er den økte bevisstheten rundt bærekraft, både internt i kommunen og i samarbeid med andre kommuner og næringslivet.
Effektive beslutningsprosesser i en mindre kommune
Kortere beslutningsveier i en mindre kommune gjør det lettere å få ting gjort. Ansatte kjenner ofte hverandre, noe som muliggjør raskere og mer effektive løsninger.
Markedsdialog var avgjørende
Tidlig og aktiv markedsdialog har vært avgjørende for å få til bærekraftige løsninger. Ved å kommunisere tydelige krav om klimavennlige materialer, har kommunen vist at slike valg ikke nødvendigvis innebærer høyere kostnader. Denne dialogen har også forhåpentlig motivert det lokale markedet til å tilby “grønnere” alternativer, noe som kan gi varige positive ringvirkninger.
Utfordringer med konkurranseprosessen
Konkurransen for å finne bærekraftige løsninger var mer tidkrevende enn forventet. En særlig utfordring var at flere tilbud ikke oppfylte kravet om 50 % brukt, noe som førte til at kommunen måtte gjennomføre to runder med delkontrakter for å sikre tilstrekkelig gjenbruk. Til tross for dette har kommunen lært mye og fått verdifull innsikt i hvordan man lykkes med bærekraftige anskaffelser.
Store besparelser gjennom gjenbruk - 1,4 millioner kroner
Selv om konkurranseprosessen krevde ekstra innsats, ga resultatet stor uttelling: 89 % brukte møbler. Dette ga ikke bare miljømessige fordeler, men også økonomiske. Nye møbler ville kostet rundt 2 millioner kroner, mens sluttregningen for brukte møbler – inkludert rådgivertjenester – endte på ca. 600 000 kroner. Totalt ble det spart 1,4 millioner kroner, en betydelig gevinst kombinert med viktige bærekraftige resultater.
Livssykluskostnader gir bedre beslutningsgrunnlag
Livsløpsanalyser (LCA) og livssykluskostnader (LCC) gir et mer solid beslutningsgrunnlag for bærekraftige valg, men krever kompetanse og tilgang til relevante data for nøyaktige beregninger.
Prosjektet tok lengre tid enn planlagt
Alle planene er enten gjennomført eller igangsatt, men tidsbruken ble noe lengre enn opprinnelig estimert. Dette er et vanlig trekk ved denne typen prosjekter, der uforutsette utfordringer kan føre til forsinkelser.
Andre positive erfaringer
Markedsplass i Loopfront – en modell for gjenbruk
Froland kommune har etablert en oversiktlig markedsplass for egne overskuddsmaterialer, som gir en mer effektiv forvaltning av ressurser og reduserer behovet for nye innkjøp.
En ressurs for andre kommuner
Markedsplassen er ikke bare en fordel for Froland kommune, men også for andre kommuner og offentlige aktører som kan dra nytte av løsningen. Den fungerer på samme måte som private markedsplasser, slik som Finn.no, og gjør det enklere å omfordele brukbare ressurser i stedet for å kjøpe nytt.
Økt konkurranse gir bedre priser
Kommunen håper at flere aktører kommer på banen for å skape økt konkurranse, noe som vil bidra til et mer dynamisk marked. Et større tilbud og sunn konkurranse kan bidra til å presse prisene ned, slik at bærekraftige løsninger blir mer økonomisk tilgjengelige for kommuner og offentlige aktører.
Brukte møbler i kantinen - Like gode som nye!
Foto: Cathrine Bie
Foto: Cathrine Bie
Satsinger videre i Froland
Froland kommune har satt seg ambisiøse mål for de neste tre årene, og viser veien videre mot en mer bærekraftig framtid:
Overbevise prosjektledere – både internt og i andre kommuner – om at klimavennlige materialer ikke fordyrer prosjektene, og oppmuntre næringslivet til å satse på bærekraftige løsninger.
Sikre gjenbruk i fremtidige anskaffelser av møbler, og inspirere andre kommuner til å gjøre det samme.
Kartlegge kommunale bygg og gjøre gjenbruk til førstevalg når møbler og materialer skal anskaffes.
Froland kommune viser at det er mulig å kombinere miljøhensyn med kostnadseffektivitet. Deres suksess beviser at sirkulærøkonomi ikke bare er en visjon for framtiden, men en praktisk løsning for nåtiden.
Jeg håper at både kommuner og bedrifter lar seg inspirere av Froland og tar skrittet mot en grønnere fremtid! 🌿🛠️
Jobber du med bygg- eller eiendomsnæring?
Vil du lære hvordan andre bedrifter og kommuner reduserer kostnader, kutter avfall og utslipp – og hvordan din bedrift kan gjøre det samme?
Klikk under, for å finne ut mer!
Lykke til med bærekraftige prosjekter i din bedrift!
-Cathrine, 24.03.2025
PS: I denne saken kan du lære fra Senab Eikeland sin erfaring: Fra brukte kontormøbler til nye muligheter - Lykkelige vinnere av anbudet, og leveranse på 89% brukte møbler i prosjektet.
Noen bakgrunnsfakta for artikkelen og begrepsavklaringer:
Hva skulle til for at Froland kommune fikk tilskudd fra Klimasats?
Miljødirektoratet vurderte prosjektet i Froland som svært positivt ut fra et helhetlig klima- og miljøperspektiv. Byggsektoren har et enormt potensial for å kutte klimagassutslipp, men det krever tidlig planlegging og en bevisst strategi. Kommunens søknad skilte seg ut ved at den kombinerte flere viktige klimatiltak:
Ombrukskartlegging for å sikre at mest mulig av eksisterende inventar og byggematerialer gjenbrukes.
Bruk av lavutslippsmaterialer i nye bygningsdeler.
Elektriske maskiner i anleggsarbeidet for å redusere utslipp.
Utvikling av et verktøy for sirkulærøkonomi som kan brukes i fremtidige kommunale byggeprosjekter.
Dette er nettopp slike prosjekter Norge trenger for å lykkes med omstilling til lavutslippsamfunnet og det grønne skiftet.
Hvorfor vi kaller dette sirkulærøkonomi ♻️
I en sirkulær økonomi er ideen at produktene skal vare så lenge som mulig. Til de ikke kan brukes lenger, repareres, oppgraderes eller resirkuleres de til nye produkter. Modellen reduserer avfall, sparer ressurser og sørger for at råvarene våre blir brukt på nytt – et prinsipp som står i sterk kontrast til tradisjonelle lineære økonomiske modeller. Det er denne tilnærmingen som Froland kommune har valgt å følge, og som flere bør ta etter.
Hva er klimafotavtrykk 🌍
Store norske leksikon beskriver klimaavtrykk som en måte å beregne utslipp av klimagasser på. For eksempel kan vi beregne klimaavtrykk for et produkt, en bedrift, en bransje, en enkelt persons forbruk eller en gruppe mennesker. Eller for et helt land.
Bruk av begrepene ombruk og gjenbruk 🌿✨
Forskjellen mellom ombruk og gjenbruk handler om hvordan vi forlenger levetiden til produkter og materialer.
Arkitekter og interiørarkitekter spiller en nøkkelrolle i å fremme sirkulær økonomi gjennom smart ombruk og gjenbruk.
Arkitekter og interiørarkitekter har en fantastisk mulighet til å skape vakre, funksjonelle og bærekraftige rom ved å tenke nytt om brukte materialer og møbler!
Kort fortalt:
Ombruk = Beholde og bruke bygningselementer eller møbler i sin eksisterende form
Gjenbruk = Bearbeide materialer og bruke dem på nye måter
Ombruk i arkitektur og interiørdesign
🔹 Ombruk av bygningselementer: Ombruk handler om å bruke bygningselementer, materialer eller møbler på nytt i sin opprinnelige form:
Ombruk av dører, vinduer eller trapper fra et gammelt bygg i et nytt prosjekt
Bruk av gamle teglstein fra en revet fasade i en ny vegg
Ombruk av stålkonstruksjoner og bærebjelker i nye bygninger
🔹 Ombruk av interiørelementer:
Bruke eksisterende kontormøbler i et nytt designkonsept med nye tekstiler og overflater
Restaurere gamle designklassikere fremfor å kjøpe nytt
Bruke gamle tregulv på nytt ved å slipe dem ned og behandle dem
Gjenbruk i arkitektur og interiørdesign
Gjenbruk handler om å bruke materialer eller komponenter på nye måter:
🔹 Gjenbruk av materialer:
Lage akustikkpaneler av restmaterialer fra treproduksjon
Lage en bardisk av gamle parkettbord eller rivningsvirke
Bruke resirkulerte fliser i et nytt baderomsdesign
🔹 Gjenbruk av strukturer:
Transformere gamle fabrikkhaller til moderne kontorlokaler
Lage nye møbler av gamle stillasplanker eller betongelementer
Bruke gamle vindusrammer som dekorative romdelere
Kildeliste brukt i denne artikkelen:
Froland kommune klimasatsprosjekt
Egne notater fra møte med Froland kommune
Diverse nettsøk blant annet denne artikkelen fra magasinet NæringsEiendom 2021
Sintef: Slik kan møbelbransjen bli miljøsmart.
KlimaOslo: Brukte kontormøbler
Klimaavtrykk: Tjernshaugen, Andreas: klimaavtrykk i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 20. mars 2025 fra https://snl.no/klimaavtrykk