Min vei til sirkulærøkonomi: Fra frustrasjon til handling
Foto: Cathrine Bie, "Havblikk mot Torungene"
Når naturen roper om hjelp
Jeg har alltid vært glad i naturen. Sjøen, fjell, skoger, og blomsterenger. Summingen av bier har vært en kilde til ro og rekreasjon gjennom livets opp- og nedturer. Naturen har alltid vært der for meg.
Men gradvis merket jeg endring. En dag var ikke naturen rundt meg den samme...
Uansett hvor jeg gikk, så jeg enten forsøpling, sprengte fjell, nedhogd skog eller nedbygd natur.
Sjeldnere fant jeg sammenhengende naturlige landskap.
Mangfold fra fuglesangen manglet, og sommerfuglene var nærmest blitt en sjeldenhet. De fargerike blomsterengene hadde blitt erstattet av monokulturelle gress-sletter. Kantslåtten kom stadig tidligere om våren, og markblomstene forsvant.
Biologisk mangfold fant ikke lenger noen plass.
Tapet av arter, skogsområder og naturlige økosystemer skjer i et skremmende tempo. WWFs Living Planet Report 2024 viser at overvåkede dyrebestander i snitt har falt med 73 % siden 1970.
Foto: Cathrine Bie
Evig takknemlig for min vakre nær-natur!
Jeg visste ikke helt hvorfor det gikk så sterkt inn på meg, men jeg kjente at jeg ville gjøre noe.
Foto: Privat
Vi bruker mer enn jorden kan gi!
Hvert år markerer vi Verdens overforbruksdag, datoen som viser når vi har brukt opp naturressursene jorden kan produsere på ett år. I Norge inntreffer denne dagen allerede 12. april. Hvis alle levde som oss, ville vi trengt 3,6 jordkloder.
Dette overforbruket betyr at naturens evne til å fornye seg svekkes – med alvorlige konsekvenser for kommende generasjoner.
I tillegg må vi snakke om konsekvenser av dette høye forbruket. Nyhetssaker de siste årene forteller om ting og klær vi ikke lenger har bruk for, eksporteres til land uten gode avfallssystemer.
Et godt eksempel er tekstilindustrien: Mange av oss tror at vi gjør en god gjerning når vi leverer brukte klær til veldedige organisasjoner som Fretex. Men en undersøkelse fra Fremtiden i våre hender viste at hele 97 % av innsamlede klær sendes ut av landet for å selges videre i land som Ghana. Her har de en annen mote og kultur enn oss, og derfor er det mye av dette tøyet som ikke blir solgt. Til slutt dumpes det på massive avfallsberg – uten noen form for håndtering.
Dette er forkastelig, og vi må gjøre noe med det.
Men hvordan?
Norge er bare 2,4 % sirkulær
Jeg begynte å grave dypere – ikke i jorda, men i meg selv. Hva kunne jeg gjøre? Hvordan kunne jeg skape endring?
Jeg kunne jo ikke bare stå på sidelinjen å se. Jeg måtte gjøre noe.
Det førte meg til en oppdagelse som skulle forandre retningen på livet mitt.
Da jeg leste Circularity Gap Report (2020), traff tallene meg som et slag i brystet: Bare 2,4 % av materialene vi bruker i Norge går tilbake i kretsløpet. Over 97 % forsvinner ut av vår økonomiske syklus. Ressursene hentes fra naturen – med store konsekvenser.
-Rapporten fortalte at over 90 % av tapet av biologisk mangfold skyldes menneskeskapt ressursutvinning og bearbeiding av råmaterialer.
Sirkulærøkonomi – Løsningen jeg lette etter
Det var da jeg bestemte meg: Jeg ville lære mer om sirkulærøkonomi og finne ut hvordan vi kan bruke ressursene smartere!
Ny innsikt og kunnskap startet høsten 2021 med etterutdanning innen Sirkulærøkonomi og klimaregnskap (30 stp.) Et studiet som dukket beleilig opp.
Gjennom dette fikk jeg en dypere forståelse av hvordan vi kan endre verdiskapingen og systemet med "bruk og kast" samfunnet vi har skapt oss, og som ikke lenger fungerer.
Jeg så mange spennende eksempler, innovasjoner og muligheter. Hvordan vi kan redusere forbruk, gjøre ressursbruken smartere og samtidig sikre lønnsom utvikling.
Sirkulærøkonomi handler ikke bare om å redusere avfall, men om å skape nye muligheter!
Fra offentlig sektor til endringsagent
Med 20 år i offentlig forvaltning og ingeniør i miljøteknikk, har jeg fått dyp innsikt i både miljøutfordringer og hvordan vi forsøker å løse dem. Jeg har sett natur bygges ned bit for bit, økende mengder avfall – spesielt på byggeplasser – og ressurser som sløses bort. Samtidig har jeg sett forsøk på å styre utviklingen i bærekraftig retning, gjennom politikk og reguleringer.
Alt vi gjør har en klimakostnad, og konsekvensene begynner nå å merkes. En av de største utfordringene er hvordan vi forvalter ressursene våre. Bygg, -anlegg og eiendomssektoren er blant de største avfallsprodusentene i Norge. I 2023 ble det samlet inn 1,8 millioner tonn bygge- og anleggsavfall – inkludert 283 000 tonn treavfall. Vi river årlig rundt 20 000 bygg, og i offentlig sektor kastes det 7 000 tonn fullt brukbare kontormøbler.
Mye av dette kunne vært gjenbrukt – hadde vi bare hatt bedre systemer og regelverk på plass. Isteden bidrar det til unødvendige klimagassutslipp og sløsing av ressurser.
Vi bygger nytt, men nybygg utgjør bare 1–2 % av den totale bygningsmassen hvert år. Som Statsbyggsjef Harald Vaagaasar Nikolaisen har sagt:
"Vi kan ikke bygge oss til Parisavtalen."
Å ta vare på det vi allerede har, er den viktigste innsatsen vi kan gjøre for å redusere klimagassutslipp og bremse temperaturøkningen på kloden.
Når det gjelder arbeidet med forsøplingsproblematikk, er det en historie for seg selv. Dette er en lovpålagt oppgave for kommunen, men ofte nedprioritert fordi andre oppgaver blir sett på som viktigere. Vi måtte stadig gjøre vanskelige prioriteringer – hvilke saker skulle vi ta tak i først? Hvilke måtte legges til side, selv om de også burde vært håndtert?
Alt dette har formet meg som person og gitt meg en innsikt som gjorde at jeg til slutt bestemte meg: Jeg ville ikke lenger bare jobbe innenfor systemet – jeg ville være med på å skape endring.
Omstillingen til et lavutslippssamfunn tar tid – men alle må med!
Omstillingen til en mer bærekraftig framtid tar tid – men tiden for å starte er nå. All forskning peker i denne retningen. For å nå klimamålene og bevare natur og biologisk mangfold, må vi både tenke nytt og ta vare på det vi allerede har. Både bedrifter og privatpersoner har viktige roller å spille i omstillingen. Her er noen konkrete tiltak vi alle kan starte med – uansett hvem du er:
Hva kan bedrifter gjøre?
- Reduser forbruket og let etter sirkulære løsninger i egen drift – tenk "bruke om igjen" før "kjøpe nytt".
- Ta vare på det dere har – bruk eksisterende bygg og materialer smartere, i stedet for å rive og bygge nytt.
- Mål og forbedre klimaregnskapet – tall gir innsikt og retning.
- Utforsk nye muligheter gjennom innovasjon og sirkulære forretningsmodeller – det kan gi både konkurransefortrinn og god samvittighet!
- Snakk om det! – del kunnskap og engasjement med venner, familie og kolleger. Endring sprer seg gjennom samtaler.
Vi som enkeltpersoner har også en viktig rolle!
- Velg kvalitet fremfor kvantitet – kjøp mindre, men bedre. Gjenbruk, lån eller kjøp brukt der du kan.
- Ta vare på det du har – gi ting lenger liv!
- Reduser matsvinnet – planlegg måltider, bruk restemat og lær deg triksene for å ta vare på råvarer.
- Reis smartere – gå, sykle, bruk kollektivtransport eller samkjør.
- Del engasjementet – snakk om det, vær et forbilde og inspirer andre.
De siste årene har jeg sett flere kommuner og bedrifter i Norge ta grep og lykkes.
Blant annet jobber Kristiansand kommune som en strategisk pådriver for sirkulær praksis. I 2022/2023 var jeg så heldig å få jobbe med flere sirkulære prosjekter, og bidra til økt fokus og sirkulær praksis, både internt og eksternt i kommunen som samfunn. Prosjektene dreide seg om alt fra å motivere utbyggere til å ta initiativ til ambisiøse miljøkrav i arealplanlegging til matsvinn, ombruk av møbler, inventar, IT og elektronikk, reparasjon, og redesign. Alle tiltakene, vil på sikt, bidra til å redusere forbruk og klimagsassutslipp, og det vil komme oss alle til gode.
Alt kan ikke måles i penger, men i flere tilfeller viser det seg at økonomiske gevinster oppstår, men de oppstår gjerne litt uforventet og på prosjektnivåer der de kanskje ikke normalt har oppstått tidligere.
Derfor er det viktig å sette mål, og måle der vi kan måle. Slik kan erfaringene vise gevinstene over tid. Når jeg begynte å lete etter de positive prosjektene, så dukker de stadig opp i feeden. Mange prosjekter starter med ildsjels-arbeid.
!!! Verden trenger derfor flere ildsjeler !!!
De er med på å opprettholde troa, og fungerer som motivatorer, aksjonister og igangsettere.
Når vi som mennesker ser positive effekter gjennom våre handlinger, blir vi bevisste på at tiltakene nytter. Dette skaper igjen positive ringvirkninger, og gir meg Tro & Håp & Kjærlighet - til å fortsette jakten videre.
Selv om mange bedrifter ønsker å ta mer ansvar, hjelper det ikke å sitte på gjerde å vente til reguleringene banker på døra. Hvis alle 99 % av Norges mindre bedrifter kom i gang allerede i dag, så tror jeg noe magisk ville skjedd.
Trenger det å være komplisert og kostbart? Nei, jeg tror faktisk ikke det. Tro skaper håp, håp skaper handling. Handling skaper framdrift og iverksettelse. Løsningene finnes allerede. Vi kan løfte blikket, lære fra hverandres erfaringer og bruke dem effektivt.
Fra sløsing til smarte løsninger: Sirkulærøkonomi
Vi vet at å vedlikeholde det vi allerede har er langt mer miljø- og klima vennlig, men hvorfor får vi det ikke til? Jo, kanskje fordi vi er sammensatte mennesker, med et høyt ønske om å ha de samme tingene som "naboen" har oppnådd..?
Sirkulær praksis er ikke bare en utfordring, men en enorm mulighet!
GAP-rapporten viser at vi faktisk kan øke sirkulariteten i norsk økonomi nesten 20 ganger, fra 2,4 % til hele 46 %!
Jobber du med bygg eller eiendom?
Vil du lære hvordan andre bedrifter og kommuner reduserer kostnader, kutter avfall og utslipp – og hvordan din bedrift kan gjøre det samme?
Bygg- og eiendomsnæringen står ved et veiskille!
Som du nettopp har lest. Tradisjonelle metoder fører til høyt ressursforbruk, store avfallsmengder og økte kostnader.
Men det finnes en smartere vei! Og den ønsker jeg å vise deg.
Klikk under her for mer info...
Forbruk, avfall og den skjulte sannheten
Vi i Norge er flinke til å kildesortere og har gode avfallssystemer. Men samtidig er vi også flinke forbrukere – vi kjøper, bruker og kaster i et tempo som naturen ikke klarer å henge med på.
7000 tonn kontormøbler blir kastet hvert år
20 000 bygg rives årlig
1,8 millioner tonn byggeavfall ble samlet inn i 2023
Tekstilindustrien er ikke bedre. En artikkel fra Fremtiden i våre hender, forteller historien om 97 % av innsamlede klær i Norge, sendes ut av landet. Mye av dette havner i Afrika og Gahna, der tekstiler som ikke kan selges, blir liggende i enorme avfallsberg - bidrar til forsøpling, microplast og skade på både natur og dyr.
Ute av syne, ute av sinn?
Selv i Norge har vi store mengder avfall på deponi, men de er godt tildekket og overvåkes kontinuerlig for å forhindre forurensning.
I dag går mye av avfallet vårt til forbrenningsanlegg, hvor det omdannes til energi. Dette gir oss en viss følelse av kontroll – men har det også blitt en hvilepute?
Foto: Stock bilder
Tør vi våge å se sannheten i hvitøye?
Selv om det å brenne avfall kan være bedre enn å deponere det, løser det ikke selve kjernen i problemet – nemlig at vi forbruker mer enn jorda tåler. Når noe blir til avfall, er det ofte et tegn på at noe gikk galt tidligere i verdikjeden. Derfor må vi stille de dypere spørsmålene:
Hvordan kan vi skape regler og systemer som gjør det enklere å ta vare på det vi har?
Hvordan kan vi designe ting for å vare – ikke for å kastes?
Hvordan kan vi holde materialene i sirkulasjon, og verdiene i omløp, så lenge som mulig?
Sirkulærøkonomien er mer enn et fagbegrep – den er en måte å tenke på som setter oss mennesker, naturen og framtida i sentrum. Den minner oss om at vi allerede har mange av ressursene vi trenger – det gjelder bare å bruke dem klokt.
Dette er ikke bare en teknisk omstilling. Det er en verdimessig reise – og den starter ikke med “de andre”. Den starter med deg og meg. Den starter her og nå. 💚
Framtiden er nå
Nylig fylte jeg 50 år, og nå tenker jeg:
Den dagen jeg blir til jord og blomster, vil jeg vite at jeg gjorde mitt aller beste for å stoppe overforbruket, miljøutslipp og tapet av natur.
Om vi bare har vilje og troa, kan vi sammen bidra til nye metoder for verdiskaping, der ressurser forblir i kretsløpet og vi lever i takt med natur og mangfold.
Reisen har ført meg til en stor beslutning:
Oppstart av min egen kurs- og veiledningstjeneste for å hjelpe bedrifter med å øke kompetansen, og å finne lønnsomme og bærekraftige løsninger - både kortsiktig og langsiktig perspektiv.
Fordi sirkulær praksis ikke bare er en utfordring – det er en mulighet.
~ Cathrine, 05.04.2025