Når bærekraft blir pynt – og ikke handling

I disse dager er det vanskelig å ikke merke hva som skjer rundt oss. Temperaturen i havet og på land når nye høyder, korallrev blekner og dør. Værmønstrene er i endring, og menneskeskapt forbrenning av karbon har skylden.

Det kan være overveldende. Og samtidig er det akkurat dette som gjør bærekraft og ansvarlighet så viktig nå – både for oss som mennesker og for virksomhetene vi driver.

Jeg vet at du – som meg – ønsker å bidra positivt. Men hvordan gjør vi det i en verden som fortsatt er skrudd sammen for overforbruk og kortsiktig gevinst?

Det føles litt som å stå i et hus som brenner – og prøve å slukke flammene med blomsterkanne.

Vi kjenner varmen. Røyken siver inn gjennom sprekkene. Noe haster. Men i stedet for å endre strukturen, pusser vi litt på fasaden, vanner en plante i hjørnet og håper det holder.

Og det er nettopp her bærekraftsparadokset treffer oss.

Vi ønsker å være “grønne” og ansvarlige, men opererer fortsatt i en økonomi som er grunnleggende grå. Og noen ganger, i jakten på å fremstå bærekraftige, ender vi opp i grønnvaskingens farvann – ofte uten å ville det.

Circularity Gap Report Norway 2025: En realitetsorientering

I dag, 24. april, ble Circularity Gap Report Norway 2025 lansert. Og beklagelig nok:

👉 Norge er fortsatt bare 2 % sirkulært.

Til tross for økt bruk av sekundære materialer, vokser vårt totale materialforbruk – hovedsakelig gjennom import. Klima- og miljøbelastningen fra vårt forbruk skyves ut av landet, mens vi samtidig gjør oss mer sårbare for forstyrrelser i globale verdikjeder. Dette skjer i en tid med økende geopolitisk uro og handelskonflikter.

«Vi blir mer avhengig av globale verdikjeder, og dette gir grunn til å rope varsko,» sier Alexander Christiansen i Circular Norway.

Rapporten viser at Norges materialfotavtrykk har økt med 6 % på få år – fra 197 til 208 millioner tonn. 77 % av dette er importert. Og hele 71 % av klimautslippene fra vårt forbruk skjer nå utenfor Norges grenser – en økning fra 66 % i 2018.

Dette illustrerer en alvorlig svakhet ved Parisavtalen: Utslipp vi forårsaker i andre land, telles ikke i vårt nasjonale klimaregnskap.

Med så lite ombruk av ressurser, og høyt forbruk i bygg, transport og tekstil – er bildet tydelig: Vi bruker mer enn vi gjenbruker. Og vi flytter konsekvensene ut av syne – men ikke ut av regnskapet for naturen.

Grønnvasking – når gode intensjoner skjuler systemfeil

Vi snakker gjerne om bærekraft – men lever vi opp til det?

I jakten på å fremstå bærekraftige, havner mange – bevisst eller ubevisst – i grønnvaskingens farvann.

Vi pynter på språket, trekker frem enkelttiltak, og håper det holder.

Men kundene blir klokere. Og tillit? Den bygges sakte, men raser fort.

Har du noen gang sett et “grønt” produkt, og tenkt “hm, dette stemmer ikke”? Det har jeg – mange ganger.

Ofte handler det ikke om vond vilje, men om manglende kunnskap om hva som faktisk er miljøvennlig.

 Mange bedrifter havner i grønnvaskingens farvann – ofte ubevisst. Vi bruker “miljøvennlig” som slagord, men hva betyr det egentlig?

La oss være ærlige: Ingen aktiviteter er uten påvirkning. Og det er sjelden vi etterlater naturen bedre enn vi fant den.

🎯 Eksternaliteter – positive eller negative ringvirkninger – følger med alt vi gjør. Spørsmålet er: Hvordan kan vi redusere de negative, og kanskje til og med skape noen positive?

🌊 To eksempler som angår oss alle

1. Fornybar energi

Vannkraft regnes som ren energi. Men før kraftverket, var det kanskje en foss i fritt fall – eller en dal full av liv.

I dag: Elva er lagt i rør. Dalen er oversvømt. Natur er tapt.

Ren energi, ja. Men ikke uten konsekvenser.

2. Arbeidstøy og tekstilproduksjon

En arbeidsjakke kan spores tilbake til en fabrikk, kanskje ved elva Citarum i India.

Produksjonen gir arbeidsplasser – men også kjemikalier, plast og miljøgifter i elva.

Citarum er et av verdens mest forurensede vassdrag.

Vannkilden døde. Fisken ble borte. Og opprydningen pågår, men koster dyrt – både økonomisk og menneskelig.

Dette starter kanskje med én bestilling – og ender med en global konsekvens.

Hva kan vi gjøre – helt konkret?

Det første steget er å erkjenne at vi er en del av problemet. Men det betyr også at vi kan være en del av løsningen.

Her er tre grep din bedrift kan ta i dag:

✅ Kjøp færre, men bedre arbeidsklær.

Vedlikehold, reparer, vask skånsomt – og spar både miljø og kostnader.

✅ Reduser og optimaliser strømforbruket – selv om det er vannkraft.

For å unngå mer naturinngrep må vi bruke mindre, smartere.

✅ Kartlegg miljøpåvirkningen fra deres drift.

Start med å identifisere negative eksternaliteter – og lag en plan for å “slanke” dem.

💬 Refleksjon:

Vil du komme i gang? Start med disse tre spørsmålene:

1. Hva i vår forretningsmodell bidrar mest til naturtap eller utslipp?
2. Har vi grønn kommunikasjon som ikke tåler et kritisk søkelys?
3. Hvordan kan vi gjøre mer – uten å gjøre mer skade?

🌿 Ingen kan gjøre alt. Men alle kan gjøre mer – og bedre.

La oss gå fra grønnvasking til smartere handling.

Ikke fordi det er trendy – men fordi det haster.

Vil du bli med på Norges satsing om å bli et foregangsland, og komme i gang med sirkulær ressursbruk i din bedrift og i byggeprosjekter?

Ja, da kan du få tilgang til et minikurs her, hel gratis: Klikk her for mer info.

-Beste hilsen Cathrine

Her er noen av kildene: Lansering Circularity Gap Report Norway 2025

Store norske leksikon om grønnvasking