
Foto: Illustrasjon for lineærøkonomi. også kalt - bruk og kast - Stock photos
Hva er sirkulærøkonomi?
Sirkulærøkonomi er et økonomisk system som handler om å designe produkter og tjenester slik at ressursene de er laget av kan brukes igjen og igjen – med minimal avfallsgenerering. Det står i kontrast til den lineære økonomien vi kjenner i dag, der vi utvinner ressurser, lager produkter, bruker dem og til slutt kaster dem.
I sirkulærøkonomien er avfall en ressurs, og produkters livsløp forlenges ved gjenbruk, reparasjon, oppgradering og resirkulering. Her handler det ikke om å redusere velstand, men heller om å finne smartere og mer effektive måter å bruke de ressursene vi allerede har.
Forhistorien til sirkulærøkonomi
Selv om sirkulærøkonomi er et moderne begrep, har idéen røtter langt tilbake i menneskets historie.
Våre forfedre, lenge før industrisamfunnet, levde på måter som minner om sirkulære prinsipper. De måtte utnytte ressursene sine så effektivt som mulig fordi tilgang til råmaterialer ofte var begrenset.
I jordbrukssamfunnene ble alt fra dyreavføring til matrester brukt som kompost eller til å mate dyr. Klær ble lappet, og verktøy ble reparert flere ganger før de ble kassert.
Kort sagt, mennesker måtte leve bærekraftig fordi ressursene rundt dem var verdifulle og ikke lett tilgjengelige.
Så kom industrialiseringen, som snudde opp ned på dette. Plutselig hadde vi tilgang til nærmest uendelige ressurser og energi, og det oppsto en "ta, bruk og kast"-mentalitet. Det som tidligere var verdifulle materialer ble avfall, fordi det var enklere og billigere å kjøpe nytt enn å reparere.
Men denne måten å leve på har skapt store problemer for miljøet: forurensning, klimagassutslipp, og ikke minst enorme mengder avfall. Vi står nå overfor en overbelastet planet med overforbruk av naturressurser, og drukner avfall som inneholder kunstige materialer, miljøgifter og evighetskjemikaler.
Hva kan vi lære av historien og naturens prosesser?
En av de viktigste lærdommene vi kan hente fra både vår fortid og naturens egen gang, er at ingenting går til spille i naturen.
Naturen er sirkulær.
For eksempel, når et tre feller bladene sine om høsten, blir disse nedbrutt og omdannet til næring for jorda, som igjen gir næring til nye planter. Dyrenes avføring blir til gjødsel, døde organismer blir mat for mikrober og insekter – alt har en funksjon, og ingenting blir kastet.
Denne naturlige kretsløpsmodellen viser oss hvordan vi kan skape systemer hvor ressursene holdes i omløp og ikke går tapt.
Vi kan også lære mye fra tidligere menneskelige samfunn, der det å reparere, gjenbruke og minimere avfall var en nødvendighet.
Moderne teknologi gir oss i dag muligheter til å bygge på disse prinsippene, og vi kan bruke innovative løsninger som design for reparasjon og gjenvinning, modulerbare produkter (som enkelt kan oppgraderes eller repareres) og biologiske materialer som nedbrytes naturlig inn i naturens kretsløp.
Må vi tilbake til steinalderen?
En vanlig misforståelse er at det å omstille oss til en mer bærekraftig og sirkulær økonomi vil føre til at vi går tilbake til steinalderen.
Folk ser for seg et liv uten teknologiske fremskritt og bekvemmeligheter, der vi er nødt til å gi avkall på velstand og komfort.
Dette er imidlertid langt fra sannheten. Overgangen til en sirkulærøkonomi handler ikke om å leve med mindre – det handler om å leve bedre, mer effektivt og klokere.
Vi lever i dag i en verden hvor mange av oss har mye mer enn vi faktisk trenger. Vi kjøper produkter som har kort levetid, og kaster dem lenge før de er utslitt. Det er ofte slik at vi har skap og skuffer fulle av ting vi knapt bruker.
Om vi reduserer dette overforbruket, kan vi oppnå en bedre balanse. Ved å investere i produkter av høy kvalitet, som er laget for å vare, kan vi bruke pengene våre på ting som virkelig gir oss verdi og glede – i stedet for å bidra til avfallsberget.
Det er også viktig å se på hvordan vi kan erstatte den tradisjonelle tankegangen om økonomisk vekst basert på økt ressursuttak. Teorier som “degrowth” (nedvekst) viser oss hvordan vi kan oppnå en god levestandard uten å stadig øke materielt forbruk. Det handler om å skape en økonomi som fokuserer på velvære, helse, utdanning, kultur og sosial rettferdighet.
– Heller enn konstant jakt på mer produksjon og forbruk. Den økonomiske veksten vi har opplevd i moderne tid har vært tett knyttet til økt ressursuttak, men dette trenger ikke være tilfelle fremover.
Innovasjon og teknologi kan gi oss nye, bærekraftige løsninger som omkobler vekst fra ressursbruk, som delingsøkonomi, digitalisering og fornybare energikilder.
Livskvalitet med redusert forbruk
Et viktig poeng er at mindre materielt forbruk ikke nødvendigvis betyr redusert livskvalitet. Faktisk kan et fokus på sirkularitet gi oss en bedre hverdag. Et samfunn som prioriterer kvalitet fremfor kvantitet, som verdsetter opplevelser og tid fremfor eiendeler, kan skape mer tilfredshet. Vi ser allerede tendenser til dette med trender som minimalisme, hvor folk aktivt velger å leve med færre, men bedre, eiendeler.
Tenk også på hvordan vi kan styrke lokal økonomi ved å reparere, vedlikeholde og dele ressurser. Tjenester som sykkelreparasjon, bilutleie, klesbytte gjennom lokale nettverk, og mange andre løsninger bidrar til å redusere behovet for å kjøpe nytt hele tiden.
Kjøpe nytt bare når vi trenger det.
Tenk før kjøp: Trenger jeg virkelig dette produktet? Vil det gi meg flere vennskap? Vil det gi meg kjærlighet? Vil det gjøre meg mer lykkelig?
Dette skaper også sosiale verdier og samhold i lokalsamfunnet.
Fremtiden er sirkulær, ikke lineær
Omstilling til sirkulærøkonomi handler ikke om å gi avkall på fremgang – det handler om å skape en bedre fremtid med mindre avfall, mindre forurensning og smartere ressursbruk.
Ved å lære fra naturens egne prosesser, og fra hvordan våre forfedre levde, kan vi finne nye måter å leve gode liv på, uten å forbruke mer enn planeten kan håndtere.
Det handler om å bryte den gamle, lineære tankegangen som har ført oss til den miljø- og klimakrisen vi står i, og heller designe en verden hvor alt har en verdi – også avfall.♻️
Men som de fleste vet, er endringsprosesser komplisert og det tar tid. Hva med å begynne med et steg av gangen?
Lykke til!
-Cathrine